Hvorfor ble du ikke astronaut istedenfor?

 

Det verste spørsmålet jeg får som sykepleierstudent er: “Hvorfor ble du ikke lege istedenfor sykepleier?”. Hvorfor ble ikke du astronaut istedenfor byggingeniør lurer jeg da? Nå må vi skjerpe oss. En lege er ikke en bedre versjon av en sykepleier. En lege har helt andre oppgaver enn en sykepleier, på samme måte som en byggingeniør har helt andre arbeidsoppgaver enn en astronaut. Ja, en sykepleier og en lege jobber innenfor samme feltet, men jeg har valgt å bli sykepleier. Ikke fordi jeg ikke kommer inn på medisinstudiet, men fordi det er en sykepleiers oppgave jeg vil gjøre. Jeg vil ikke stille diagnoser, jeg vil holde pasienten i hånden mens han får den, og etterpå forklare hva diagnosen innebærer når legen allerede har gått ut av rommet og videre til neste pasient. Jeg vil observere og gjennomføre nødvendige tiltak, jeg vil holde den kreftsyke mannen i hånden mens han tar sitt siste åndedrag, jeg vil hjelpe den tidligere professoren med hjerneslag med å spise, jeg vil bruke min faglige kompetanse for å roe ned den bekymrete konen som er redd for sin demente ektemann. Jeg vil bruke min kunnskap for å være der for pasienten, både rent praktisk med ulike prosedyrer og min faglige kompetanse, men også ved å skape omsorg og trygghet. Det var sykepleier jeg ville bli, ikke lege. Jeg har valgt å bli sykepleier, fordi jeg tror det gir meg en nærhet til mennesker i en vanskelig og sårbar situasjon. Ikke bare til det enkelte, syke mennesket, men også til den sykes pårørende.

 

Heldigvis er det ikke ofte jeg har fått dette spørsmålet, men likevel flere ganger enn det som burde være nødvendig. Jeg håper virkelig ikke at det er en allmenn oppfatning at man blir sykepleier fordi man ikke kom inn på medisinstudiet, og det tror jeg heldigvis heller ikke at det er. Selv om det tydeligvis er noen som fremdeles tenker dette. Før jeg begynte på videregående tenkte jeg på å bli lege, men slo det etterhvert fra meg. Jeg begynte å sette meg mer inn i en sykepleiers oppgave, og fant ut at dette var noe som talte til meg. Jeg valgte dermed fag på videregående som jeg synes passet til veien jeg ville gå (sosiologi, biologi og latin).

 

Jeg er stolt av og snart være ferdig utdannet sykepleier. Jeg kjenner på en enorm yrkesstolthet over faget mitt, og hva vi som sykepleiere kan utrette. Alene, men også i et tett samarbeid med lege, fysioterapeut, ergoterapeut, hjelpepleiere og andre yrkesgrupper. Jeg ville ikke bli lege, jeg ville ikke bli astronaut, jeg ville bli sykepleier. Det er det riktige valget for meg, og jeg gleder meg til å starte å jobbe som det jeg har utdannet meg som. Nemlig sykepleier

 

Gratulerer med den internasjonale sykepleierdagen til alle sykepleiere og sykepleierstudenter der ute!

 

7 kommentarer
    1. Er så glad for det du skriver. Skulle ønske du ville være der når jeg behøvde hjelp. Liker folk som vil pleie meg I stedet for å sitte ved pcn å studere røntgenbilde av mine indre organer. Ønsker deg lykke til med et flott yrke.Fortsett å være stolt over det du valgte.

    2. !!!!!! BRA SKREVET, SUNNIVA!
      Og bare som pasient kan jeg si at for meg er det jo sykepleierne som virkelig har gjort inntrykk. Det er sykepleiere, vernepleiere og miljøpersonale som har vært der sammen med meg gjennom kampen og hjulpet meg gjennom vonde dager. Legen har en viktig jobb også, selvfølgelig, men jeg ville nok også heller blitt sykepleier, bare fordi det føles så ufattelig viktig som pasient å ha gode sykepleiere rundt seg. Pasientene dine blir heldige <3

    3. Helene Sophie Rueness Vold: Tusen takk kjære Helene <3 Legene gjør en viktig jobb, og jeg skjønner absolutt at mange har lyst til å bli lege også, men det var viktig for meg å få frem at jeg ville bli sykepleier. Og det ikke er fordi jeg ikke "kunne" bli lege... Stå på i kampen videre nå Helene! <3

    4. Hei kjære deg! Forståelsen om hva som skjer med kroppen er så mye mer detaljert og kompleks enn hva man skulle tro. Medisinstudiet lærer studentene å tenke logisk, og man kommer ingen veien med bare pugg. Det handler om logikk og forståelse. Men også handler det om kommunikasjon. På bakgrunn av sin logiske tankegang har en lege bedre forutsetninger for å gi god informasjon om en diagnose. Sykepleieren om dens følgetilstander. Vi trenger både leger og sykepleiere til å kommunisere med pasientene, jeg er lege, men jeg håper da også jeg, og mine kollegaer både forstår og handler sammen med andre, vi er ikke kun robåter som elsker å diagnostisere. Også vi vil være der for pasientene våre. Jeg husker godt da jeg var medisinstudent og min veileder sa til meg: “henne er vår neste pasient. Ser du det draget hun har i ansiktet? Hun ser sliten ut, hun vil nok trenge en sykemelding”. Og det var faktisk akkurat det, akkurat det legen hadde observert pasienten ba om, når det ble hennes tid. Det er altså pasientenes velbefinnende vi alle er der for, pc’er, diagnosekoder og paraklinikk er bare verktøy vi bruker på veien dit. Velkommen til vår verden. Hilsen en gammel sykepleier

    5. Anonym: Hei. Jeg tror du har misforstått meg, dessverre. Legene gjør en veldig viktig jobb, og har både mye kunnskap om det teoretiske, men også om det etiske, kommunikasjon og møtet med pasienter. Det vet jeg da godt. Det jeg ville ha frem i innlegget er at JEG ikke ville bli lege, jeg ville bli sykepleier og gjøre sykepleiers oppgaver. Ikke en leges oppgave, for disse er forskjellig. Jeg sier ikke at sykepleier er mer medmenneskelige enn leger, absolutt ikke, men vi har forskjellige arbeidsoppgaver. Jeg ville bli sykepleier, og derfor blir jeg irritert og frustrert når jeg får spørsmål om hvorfor jeg ikke ble lege istedenfor, fordi jeg ikke anser leger som en “bedre versjon” av sykepleier, men som to forskjellige yrkestitler, med ulike arbeidsoppgaver.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg